Klassekampens bilag Matmagasinet // Dato: 01.12.16 // Tekst: Aina Kristiansen // Foto: Siv Dolmen

Rett i søpla

Over 355.000 tonn spiselig mat går i søpla hvert år. En stadig større del er
klimasyndere som gryterester.

Ingvild Hestad Torkelsen sitter i leiligheten på Tøyen i Oslo og venter på at mannen Gunnar Aasen Rogne skal komme hjem fra jobb så de kan lage middag sammen. Fiskegrateng, poteter og råkost står på menyen. Sønnen Finn (1,5) er mest opptatt av tegneblyantene sine.

De siste tre dagene har familien spist lammegryterester, men nå er de lei. Selv om Torkelsen ikke liker å kaste mat, går resten i søpla.

– Jeg ser jo at selv om jeg er bevisst på det, er det mye som kastes. Det er nok litt latskap, sier hun.

I Norge kaster vi over 355.000 tonn spiselig mat til en verdi av minst 20 milliarder kroner i året. Utslippene tilsvarer en firedel av klimagass­utslippene fra landets personbil­transport. Om lag 30 prosent av klimagassutslippene i verden kommer fra matproduksjon, og cirka en tredel av maten kastes, noe som betyr at matsvinnet står for ti prosent av totalutslippet.

Norge har forpliktet seg til å nå FNs bærekraftsmål ved å halvere andelen matsvinn per innbygger innen 2030.

– Da er det viktig at husholdningen klarer å redusere matsvinnet, og det må vi oppnå med både holdningsendringer og kunnskap, sier Aina Elstad Stensgård ved Østfoldforskning.

Hun er en av forskerne bak «Matsvinn i Norge 2010–2015», sluttrapporten fra prosjektet ForMat, initiert av matbransjen for å kartlegge matsvinnet i matindustrien og husholdingene. Prosjektet er finansiert av myndighetene og bransjen selv via Matvett.

Forskerne har sett på fire ledd i verdikjeden – matindustri, grossist, dagligvarehandel og husholdning – og kartlagt mengden matsvinn i perioden 2010–2015.

– Av de fire leddene, er det husholdningen som kaster mest mat. De står for 61 prosent av total mengde matsvinn. Matindustrien står for 21 prosent og dagligvarehandelen for 17 prosent, sier Stensgård.

Kaster mer klimakrevende mat

ForMat hadde ambisjoner om å redusere matsvinnet med 25 prosent fra 2010 til 2015. Resultatet ble tolv prosent, målt i kilo per innbygger. Stensgård påpeker at det var vanskelig å si noe om reduksjonspotensialet, siden de ikke visste hvor mye mat som ble kastet. Men ett trekk er klart: Vi kaster mindre av relativt miljøvennlige produkter, som brød. Samtidig går stadig flere dyre og såkalt klimaintensive produkter i søpla. Økningen ser vi hovedsakelig i kategorien gryte- og tallerkenrester, altså en kombinasjon av brød, pasta, sauser, kjøttpålegg, ost og meieri­varer.

– Dermed har vi bare redusert miljø­belastningen av matsvinnet med tre prosent. Og det økonomiske tapet forbundet med maten vi kaster har faktisk økt én og en halv prosent, sier Stensgård.

Nesten 40 prosent av maten kastes fordi den har gått ut på dato. Det er en indikasjon på at vi handler inn for mye eller feil, i tillegg til at vi tar datomerkingen for bokstavelig.

– Mye av datomerkingen er ikke «siste forbruksdag», men «best før». Vi ser en tendens til at mange forbrukere ikke kan forskjellen på de to merkingene, sier Stensgård.

Mat merket med «siste forbruksdag» kan bli helsefarlig når den har gått ut på dato. Dette gjelder lettfordervelige varer som kylling, kjøttdeig, kjøttpålegg og fersk fisk. «Best før»-mat er ofte spisbar i dager, uker eller til og med år etter datoen.

– Jeg skal jo ikke oppfordre til det, men for litt siden spiste jeg en yoghurt som hadde gått ut på dato for et år siden, sier Stensgård.

«Det aller meste vil du lukte at er dårlig»
Aina Elstad Stensgård, forsker

Hun understreker at noen risiko­grupper, for eksempel gravide, syke eller veldig gamle mennesker, kan bli dårlig av mat som er helt fin for friske folk.

Hvordan kan vi så finne ut av om mat med utgått datomerking er ok eller ikke? Bruk sansene, anbefaler forskeren.

– En grei regel er å lukte på maten. Det aller meste vil du lukte at er dårlig.
Mat som kylling og kjøttdeig lukter ofte rart når du åpner pakka, men det kan skyldes pakke­gassen som brukes for å gi kjøttet bedre holdbarhet. Lukter det greit etter å ha ligget åpent i romtemperatur i noen minutter, er maten helt fin.

Overfylte kjøleskap

Familien på Tøyen følger ikke datomerkingen slavisk, men lukter på maten for å vurdere om den kan spises.

– Ting kan gå langt over dato. Meieriprodukter kaster jeg bare når de blir grønne. De kan stå lenge uten at det gjør noe, men hvis det er mugg på dem, går de i søpla, sier Torkelsen.

Hun tror de har mest å hente på å planlegge bedre og ta hensyn til hva de allerede har når de handler.

– Noen jeg kjenner har også en restedag. Hvis vi skulle hatt restedag nå, blir det poteter og sellerirot – det bærer preg av at det er lite planlegging.

Et annet problem er at kjøleskapet er så fullt at man mister oversikten.

– Nå kjøpte vi nettopp en pose gulrøtter, så kom vi hjem og så at vi hadde en pose allerede. Nå må vi spise mye gulrøtter framover.

Torkelsen synes også de kan bli flinkere til å bruke opp all maten som begynner å bli gammel.

– Mamma lager toskansk brødsalat av rester, og det tenker jeg er smart, sier hun.

«Meieriprodukter kaster jeg bare når de blir grønne»
Ingvild Hestad Torkelsen

Selv er hun flinkest til å bruke overmodne bananer til banankake og sur melk til pannekaker. Hun koker kraft av rekeskall, men synes hun burde bli flinkere til å gjøre det samme med dvaske grønnsaker.

– Jeg kjenner ei som samler og fryser alt skrellet og koker kraft på det.
Rogne er kommet hjem fra jobb og skreller gulrøtter til dagens middag.

– Jeg tenker ikke så mye på å redusere matavfallet. Det her er jo helt streit å kaste, sier han.

– Men vi kunne jo kokt kraft på det, foreslår Torkelsen.

Finn vil helst bruke gulrøttene som hoggtenner.

ainak@klassekampen.no

---

Matsvinn i Norge

• All mat som har vært spiselig, også det som har blitt fordervet, kalles matsvinn.
• I 2015 kastet vi 355.128 tonn mat som burde vært spist.
• Matsvinnet tilsvarer et økonomisk tap på mer enn 20 milliarder kroner per år.
• Husholdningene kastet 217.480 tonn spiselig mat i fjor. Det tilsvarer 42,1 kilo per
  person.
• En gjennomsnittshusholdning kaster mat for 5800 kroner i året.
• Hver åttende handlepose går i søpla.

Kilde: Matsvinn.no og Matvett.no

---

Tips for å redde mat

Tørt brød?

Lag krutonger, bruschetta, brød­salat, ostesmørbrød, toast eller sprø brødtopping til for eksempel pastaretter eller gratenger. Tørt brød eller rundstykker kan fuktes litt og varmes noen minutter i stekeovnen.

Sur melk?

Sure eller klumpete meieriprodukter gir ekstra god smak til vafler, pannekaker, gjærbakst eller grøt.

Dvaske grønnsaker?

Lag suppe eller gryter av grønnsakene som begynner å bli gamle. Kok kraft av dvaske grønnsaker, skrell og harde kjerner. Ferdigkokt kraft kan fryses som den er eller reduseres til fond og fryses i isbitformer.

Overmoden frukt?

Kok syltetøy eller bruk den i bakst. Frys ned frukten før den blir altfor gammel og bruk den i smoothie seinere.

Visne urter?

Tørk eller frys ned urtene før de blir ubrukelige. Hardføre sorter som timian, oregano, rosmarin og salvie egner seg godt til tørking. Skjørere urter som basilikum, koriander og dill er enklere å fryse. Urter kan også hakkes og puttes i isbitformer. Hell over smeltet smør eller olje og frys ned små smaksbomber som passer like godt i pastasausen som i fiskesuppa.

Avskjær og skall?

Bruk hele grønnsaken så ofte som mulig. Stilker og kjerner fra brokkoli og blomkål kan moses til puré eller brukes i supper. Rødbeteblader og gulrotgress kan brukes i salaten. Kok kraft på skall fra skalldyr og bein og avskjær fra fisk og kjøtt.